1.(Urt, Dv).
"Aretalogus, bere buruaren goratzaillea [...]" Urt II 289. "(Fig.), celui qui loue, vante" Dv. Gizon onaen iaube gustiz emallea, / min gustien ta iakiteen goratzallea.
FabriP 1s. Ai, goratzalle xoxo-kumeok. Ldi IL 28. Trampedang ezizendun gizon bat bizi zan, Bismark-en goratzailla edo erdaldunen admiradore aundia. A Ezale 1899, 120.
sense-2
2."Celui qui élève, hausse"Dv.
Ateratzallea, Goratzalle eta azkenekoz Zeruratzallea. InzaAzalp 63.
sense-3
3.gorazale. (El) que levanta (falso testimonio). Dena dela egin edo goratu diona bati bertzeak, egin edo gorazaleai sartu zaio arimaraño benenoa. (148). LE-Ir(s.v. goratu).