goiburua
sense-1
1.
(L, BN, S ap. A
; Dv, H (+ e-)) .
(Adv.).
Deprisa, con rapidez.
"A prisa"
A.
Herresaka harat / goan zen nola su hilltzerat.
Gy 285.
Otsoak yale tzar dire, / herresaka iretsten dute.
Ib. 71.
Herresaka lantzatzen da fletxa ariñaren pare.
Ib. 58.
Erroboam erregea, berriz, herresaka igan zen bere orga-lasterrera eta Jerusalemera ihes egin zuen.
Dv 2 Par 10, 18.
sense-2
2.
(LE UrtVoc, H),
(h)erreseka. (Uso sust.).
"Presteza"
LE UrtVoc.
"Presse, empressement"
H.
Atxatzen dire oian edo sasidi andi batean otsoak [...]. Prebenitzen dire [...] ta doáz aien billa erresákan [...]. Ebén erresáka ta agértzea da examinátzea ta konfesátzea.
LE Urt (ms.) 49r.
Oinezkoa zaldiek nahastearekin, / zaldunak yausten ziren erresekarekin.
Hb Esk 13.
azpisarrera-1
HERRESAKAN
(erres- BN-baig ap. A). A toda prisa.
Prebenitzen dire ármas, ta señalaturik egúna, biltzen dire, ta doáz aien billa erresákan.
LE Urt (ms.) 49r.
Erresakan zoaz.
Mih 51.
Trabaillatuz herresakan / mekanika abill bat laster dute egiña.
Gy 256.
Herresakan heldu da Jainkoaren ministroa.
Dv LEd 165 (Cb Eg II 91 presaka).
Abrahamek herresakan egin zuen bere olhara Sararengana.
Dv Gen 18, 6.
Ethorri baitzitzaion herresekan bere etxeko muthil bat, erratera, andrea hil zitzaiola.
Jnn SBi 91.