Tr. Al Sur se documentan siempre las formas con -k- y al Norte sin ella.
sense-1
1.
(V-m, G-to, B; SP),
erle-ume (L-ain, R-uzt; erle-hümeFoix),
erlakume (V-m-gip, G, AN; Aq 146 (G)),
erlakuma,
erlaume (Añ s.v. enxambre),
erlume (AN-burg, L, BN-baig, Sal; Dv, H)
Ref.:
A (erlakume, erlekume, erleume, erlume); Iz ArOñ; JMB AEF 1926, 10. Enjambre (referido generalmente al nuevo enjambre)."Essaim d'abeilles"SP.
"Essaim"Foix.
"
Erlakumiak urten dau, el nuevo enjambre"IzArOñ.
Erlumeak [arbola] hekietan baratzen dira. DvLab 296.
Erle-ume guzia khendu zuten jorik. ZbyRIEV 1908, 768.
Erle-ume baten biltzeko. Eskual 28-8-1908 (ap. DRA
).
Iñorena eztan erlekumea basuan edo billatzen bada. (V-gip). AEF 1927, 94.
Basakaetan eratxikitzen diren erlekumeak. OrMi 5.
Emanezadak erle-umea, hortxeko kofoin hortan sarraraz dezadan. BarbLeg 64.
Bere erlekume-mordozka andia daramatenean. AEY I 433. Erlekumea ateraten, orri jaten emoten. EguzkGizAuz 109.
Gero bidean topau eben erlakuma bat. AndAUzta 101.
Erlakumea noragabe egan ari denean. IbiñVirgil 109.
sense-2
2.
(SP),
erle-ume. "Nymphe"SP.
Erle-umeak hasten direnean bere formaren hartzen deitzen dire Nymphak. SPPhil 432 (He 436 erlen umeak
).
Erlekumeak erliaren figura artzen ari diranian. EchveDev 483.