1.
(Dv),
hertxatzaile (e-SP(sin trad.), Dv),
hertsatzale. (El) que insta, exhorta; que obliga, presiona; perseguidor."Celui qui presse, exhorte", "oppresseur, celui qui exerce une pression" Dv. Semearen guretzat ertxatzaillea. EZMan II 196.
Gezurrei bide emanen diote ene hertsatzalek [=los dos viejos que presionaban a Susana]. HbEgia 26.
Ethorri zirenean [...] misionesten Egoitzarat buruz hertsatzaileak. Prop 1898, 193.
sense-2
2.hersazale. (El) que se dirige (a alguien), se encomienda. Gihaur bagina zuri hersazaliak, badakizügü ezkinatiela digno entzünik izateko. IpHil 227.